Arveoppgjør steg for steg

1. Etter dødsfallet: tingretten tar kontakt

Når noen dør, får tingretten beskjed fra Skatteetaten. Tingretten kontakter deretter arvingene og ber dem velge hvordan dødsboet skal gjøres opp.

Dere trenger ikke å gjøre alt på én gang. Det viktigste i starten er å få oversikt og bli enige om hvem som skal ta seg av hva.

2. Få oversikt over verdier og gjeld

Et dødsbo består av alt avdøde etterlot seg: bolig, bankinnskudd, bil, innbo og personlige gjenstander – men også gjeld, regninger og andre forpliktelser.

Arvingene kan be tingretten om en formuesfullmakt. Med den kan dere hente opplysninger om formue og gjeld hos Skatteetaten og i banker.

Er dere usikre på om det finnes mer gjeld enn verdier, kan dere be tingretten kunngjøre proklama. Da må kreditorene melde kravene sine innen seks uker.

3. Velg skifteform

De fleste familier velger privat skifte. Det betyr at arvingene selv gjør opp dødsboet. Minst én myndig arving må da ta på seg ansvaret for avdødes gjeld. Derfor er det lurt å ha god oversikt over gjelden før dere skriver under.

Arvingene kan overta boet til privat skifte innen 60 dager etter dødsfallet. Tingretten kan utsette fristen.

Alternativet er offentlig skifte, der tingretten oppnevner en bobestyrer. Det kan være aktuelt hvis arvingene ikke blir enige, eller ingen vil ta på seg gjeldsansvaret. En gjenlevende ektefelle kan også ha rett til å sitte i uskiftet bo.

4. Få skifteattesten

Når tingretten har fått skjemaet for privat skifte, sendes skifteattesten vanligvis i løpet av 1–2 uker.

Skifteattesten gir arvingene rett til å disponere over boet: få tilgang til avdødes bankkontoer, betale gjeld og regninger, selge eiendeler og skrive under på vegne av dødsboet.

5. Registrer eiendelene og bli enige om verdiene

Lag en felles liste over alt som skal fordeles. Ta gjerne bilder av gjenstandene, slik at alle vet hva det er snakk om – også de som bor langt unna.

Sett en verdi på hver eiendel. For bolig og bil kan det være lurt å bruke takst eller markedspris. For innbo og personlige gjenstander er det ofte enklest å bli enige om en omforent verdi. Uenighet om verdier er en av de vanligste årsakene til konflikt, så åpenhet lønner seg.

6. Fordel eiendelene

La hver arving si hvilke gjenstander de ønsker seg. Når bare én ønsker en gjenstand, er saken enkel. Når flere ønsker det samme, kan dere for eksempel holde en budrunde mellom arvingene eller trekke lodd.

Det som ingen ønsker å overta, kan selges, og pengene inngår i oppgjøret. Bankinnskudd og kontanter trenger ikke fordeles som gjenstander – de fordeles etter arveandelene til slutt.

7. Regn ut oppgjøret mellom arvingene

Hver arving har en arveandel, for eksempel en tredjedel hver når det er tre barn. Arveloven og et eventuelt testament bestemmer andelene.

Har noen fått mer i form av eiendeler enn andelen sin, må det utjevnes med penger. Har noen fått forskudd på arv mens avdøde levde, kan det også trekkes fra i oppgjøret.

Regnestykket blir fort uoversiktlig når det er mange eiendeler og flere arvinger. Det er her mange familier bruker advokat – eller et verktøy som gjør beregningen for dem.

8. Gjør opp og dokumenter

Betal gjeld og kostnader før arven deles ut. Deretter overføres pengene og eiendelene til arvingene etter oppgjøret dere er blitt enige om.

Skriv ned hvordan oppgjøret er gjort, og la alle arvingene få en kopi. Det gir trygghet og gjør det lett å svare på spørsmål senere.

Hvor lang tid tar et arveoppgjør?

Det varierer mye. Fristen for å velge privat skifte er 60 dager, skifteattesten kommer vanligvis 1–2 uker etter at tingretten har fått skjemaet, og et eventuelt proklama tar seks uker. Selve fordelingen avhenger mest av hvor mange eiendeler det er, om en bolig skal selges, og hvor raskt familien blir enige.

Et enkelt oppgjør kan ofte gjøres på noen måneder. Det som tar mest tid, er som regel å samle oversikten og bli enige om verdier og fordeling – ikke papirarbeidet.

Trenger dere advokat?

Ikke nødvendigvis. Mange betaler advokat for å holde oversikt, regne ut andeler og dokumentere fordelingen. Det er arbeid familien ofte kan gjøre selv når alle har tilgang til den samme oversikten.

Juridisk hjelp kan likevel være lurt hvis det er uklart hva et testament betyr, hvis det er særkullsbarn eller landbrukseiendom i boet, hvis gjelden er usikker, eller hvis arvingene ikke blir enige.